Et steinkast bak Munchmuseet, i et hjørne langs vannkanten med utsikt over Oslobukta, ligger den nyåpnede restauranten Mike’s Corner. Dette er et lite og fargerikt rom inspirert av amerikanske bodegaer. Mannen bak navnet Mike er ingen annen Michael Ray Vera Cruz Angelesogså kjent som rapduoen Karpes mangeårige fotograf.
Her møter journalisten Mathias Steinbru, matanmelder for VG og Godt.no. Han kommer inn med en sommerlig, rosa dressjakke og linskjorte med store lilla blomster. Etter et kort, men konsekvent håndtrykk, går han rett til disken og ser på smørbrødmenyen på den knallgule veggen.
– Spiser du alt? spurte Steinbru, og jeg nikket.
Han bestiller for mye mat, og servitøren anbefaler å droppe det tredje smørbrødet. Steinbru lander derfor på den med stekt kylling i amerikansk stil og den asiatiske med svinekjøtt, før hun setter seg ved et bord midt i lokalet.
Steinbru hadde spist på Mike en gang før, og hadde da en fin opplevelse, sier han. Han liker at restauranten serverer enkle smørbrød i et område som ellers virker litt stivt.
– Jeg liker steder som blir umiddelbare hits. Grunnen til suksessen her er at det er flere subkulturer som har modnet, samtidig som de klarer å opprettholde en løssluppen atmosfære, og man får forventninger om at maten skal smake godt, sier han.
– Hekta på matlevering
Det har vært en stor økning av restauranter i Oslo de siste årene, og ellers i Norge, sier Steinbru. Det er ikke så mange år siden han regelmessig dro til København for å oppleve rike gastronomiske smaker og nyte storbystemningen. For i Norge var matkulturen fortsatt begrenset da, mener han.
– I Norge var det mange restauranter med vakkert interiør og veldig kjedelig mat. Nå er det annerledes: Bransjen har blitt mye større, mer ambisiøs og mer leken.
Rundt 2010 ble Steinbru virkelig interessert i matkultur. Han jobbet i kulturbransjen i mange år, også som eventprodusent, da han gikk på en smell. Han innså at han trengte et liv og en karriereendring. Da fant han stor interesse for å lese fra den narrative sakprosajournalistikken om mat fra USA.
– Jeg var helt avhengig av matutdeling og begynte å se de store bandasjene rundt det jeg spiste. Mat er så viktig i et større perspektiv og kan ikke skilles fra alle de andre tingene: historie, trender, ideer og kokker – og alt er også formet av samtiden, sier han.
Bekymret for bærekraft
Noe Steinbru fokuserer mye på i dag er bærekraftsperspektivet i matkulturen. Han er interessert i lokale, lokale råvarer, enten det er fastfood eller Michelin-stjernerestauranter.
– Min rolle er å formidle bærekraft og smak på en måte som ikke er forenklet. Det er dette som gjør journalistikk spennende – at det irriterer deg når du ser det store bildet.
En fordel med å skrive for VG, sier han, er at han kan møte et bredt publikum ved å kombinere seriøs restaurantkritikk og underholdning. Og det er ingen grenser for hva som kan diskuteres, sier han.
– Jeg kan anmelde en fancy restaurant, men det kan også være like spennende å finne skikkelig bra dose på Grønland, eller en veldig god borger.
– Går du veldig ofte på restauranter?
– Ja, hele tiden. Jeg elsker å gå på restauranter, det er det beste jeg kan gjøre. Det er superfascinerende med forventninger og skuffelser, og jeg blir veldig engasjert. Jeg kan være dritt eller dritt, avhengig av saken, svarer han og legger til:
– Jeg prøver å besøke så mange steder som mulig og finne smaker som du husker lenge.
Møtet med Mike
En smilende ung mann med langt hår, baggy shorts og caps kommer til bordet og håndhilser på Steinbru.
– Hei! Så hyggelig at du er her. Må du melde fra eller?
Dette er restauranteier Mike. Han kjenner igjen matanmelderen og ser veldig spent ut.
– Folk bruker deg som et kompass når de skal velge restaurant. Du har liksom definisjonskraften til god mat, sier han med respekt for Steinbru.
Mike sier han skapte sandwichbaren som sin personlige drømmebodega. På veggene henger plakater av kjente basketballspillere fra barnerommet. Mike vokste opp i USA selv, men familien hans er fra Filippinene. I hovedstaden Manila finner du mange steder hvor du kan spise enkel hurtigmat som smaker godt, og det er steder som bringer folk sammen. Sånn er det også med Mike, sier han.
– Du må komme tilbake på en søndag. Da er foreldrene og familien min som regel her også.
Steinbru gleder seg, svarer han, før Mike går tilbake til bakrommet.
– Blir du jevnlig gjenkjent på restauranter?
– Ja, men ingen er så tøffe som Mike. Jeg blir jevnlig kjent, men ingen pleier å komme og snakke. Jeg ble faktisk overrasket, svarte Steinbru.
Raskere og morsomt
Hensikten med anmeldelsene er å bli lest av flest mulig og gjøre folk raskere, sier Steinbru. Da må man av og til kunne provosere litt, og skrive kritiske anmeldelser. Men han vet ikke om det blir ros eller slakt før han har opplevd og observert restauranten. Det er helhetsinntrykket veid opp mot forventningene som avgjør utfallet.
– Tenker du på konsekvensene en restaurant kan få av en dårlig anmeldelse av deg?
– Jeg vet det får konsekvenser, men det er ikke sånn at jeg har all makt. Det er ikke jeg som bestemmer om en restaurant skal legges ned, da er det nok flere urovekkende grunner enn selve anmeldelsen. Det er selvfølgelig vanskelig å slå når jeg ser folk brenner for yrket og jobber hardt. Det er lettere å slakte hvis du kan se at de ikke bryr seg om kvaliteten og stedet.
Steinbru er svært opptatt av at mat- og restaurantkritikk som journalistisk form skal respekteres og ha kvalitet.
– Det er på tide at flere redaksjoner tar ansvar og ser på mat og industri som kultur og ikke forbruk. I Norge ga de den kritikerrollen til bloggere. Det betyr at matjournalistikk blir et «nei eller»-prosjekt, og ingen satsing på mat- og næringspolitikk, sier han.
I Norge i dag regnes matjournalistikk som forbrukerjournalistikk. Det er det til en viss grad, men det er også så mye større enn det.
Han ønsker at kritikere med mer kompetanse skal ta tilbake de samtalene om mat og bærekraft, og ikke minst snakke om norsk matkultur i en større sammenheng.
– Utfordrende
Rivalen Dagblade er ifølge Steinbru kjent for å ha noe av landets beste matjournalistikk, blant annet spalten «Det beste jeg vet» med Andreas Viestad i Magasinet. Men han ble skuffet da han så Dagbladets reportersjef i breaking news-delen, Angelica Hagen, slaktet restauranten Hyde i et innlegg. Hyde fikk nylig sin første Michelin-stjerne.
– Dette er utfordrende fordi jeg ønsker at matjournalistikken skal respekteres. Det vil ikke være slik.
Steinbru var selv på middagsbesøk i Hyde bare en måned før den fikk stjernen. Han ble blåst ut av kurs, sier han og viser til at det var en overraskende god opplevelse.
I innlegget “Hold deg unna!” Hagen skriver at «Dette er ikke en anmeldelse og jeg er ingen ekspert. Jeg er bare en enkel kvinne fra Romerike som setter pris på god mat», påpeker Steinbru.
– Jeg er ikke så veldig interessert i stjerner i utgangspunktet, men jeg synes det er en veldig merkelig ting å skrive i en kommentar – at man skal holde seg unna restauranten. Spesielt med tanke på at Hagen ikke har kompetansen, kan det være greit med et Facebook-innlegg, sier han.
Journalisten var i kontakt med Hagen. Hun svarer på Steinbrus kritikk:
– Jeg la merke til at restauranteliten mener at en «enkel kvinne på Romerike» ikke skal mene noe om mat. Jeg synes det er rart. Det er tross alt ikke bare eksperter som går på restauranter, skriver Hagen i en epost.
Les hele svaret nederst i saken.
– Hvor skal vi spise?
Kriteriene for at et restaurantbesøk skal lykkes avhenger av flere ting, blant annet teknikken, smaken, prisen og de underliggende forventningene.
Har Steinbru noen anbefalinger om hvor norske journalister bør gå for å spise? Han svarer selvsagt entusiastisk.
Den første han nevner er Szechuan Chengdu i Trondheimsveien i Oslo, og han anbefaler spesifikt å smake på aubergine- og kumageretten.
– Jeg elsker virkelig asiatisk mat, spesielt når det er laget autentisk. På Szechuan er det også helt fantastisk service, og smaksmessig er det helt fantastisk, sier han.
Et annet sted verdt å besøke er Kvitnes Gård som ligger i Vesterålen. Gården ble allerede på slutten av 1800-tallet regnet som en av Vesterålens storgårder og viktig for regionens utvikling. I dag har de en av Norges beste kokker, Halvar Ellingsenog menyen består av lokale råvarer, sier Steinbru.
– Dette er et helt unikt prosjekt de holder på med på gården. De bruker råvarene fra egen gård, og ellers får de all maten innen en mils radius.
Steinbru ønsker også å fremheve Credo i Trondheim, som har en Michelin-stjerne og serverer bærekraftige trønderske varer.
– De er kanskje aller best på smak. De har en palett som er utrolig finjustert og som gjør at ting smaker fantastisk.
Men til slutt anbefaler Steinbru å gå ut å spise der det lukter godt.
– Hvis du lukter god lukt fra sidegaten, gå den veien! Eller om det er lang kø utenfor en restaurant. I Oslo er det nå utrolig mange gode steder. Bare følg lukten.
– Ikke bare restauranteksperter
Dagbladets svarer på Steinbrus kritikk Angelica Hagen på e-post til journalisten:
– Jeg la merke til at restauranteliten mener at en «enkel kvinne på Romerike» ikke skal mene noe om mat. Jeg synes det er rart. Det er tross alt ikke bare eksperter som går på restauranter.
– Det er klart at dette er en kommentar, altså min mening, og ikke en anmeldelse av restauranten, viser ref. Sitat Steinbru ut. Jeg kan forsikre alle involverte kokker der ute om at Dagbladets matavdeling driver med god og seriøs matjournalistikk, og at jeg holder meg unna.
Noen dager etter at journalisten snakket med Steinbru og Hagen publiserte Dagbladets matekspert Christopher Sjuve en anmeldelse av Hyde-restauranten med tittelen “Counter Star Restaurant Message: – Hurry Here!”
– Da er det selvfølgelig hyggelig å høre at andre har hatt en bedre opplevelse på Hyde enn det jeg har. Jeg unner alle matkjennere med en god middag her, skriver Hagen.
LES OGSÅ:
