Jeg er tilbake, etter en annen, ganske sporadisk junket til Mexico i juni. Det var ingen matreise. Jeg besøkte noen av mine gamle kjøkkenpersonale i delstaten Guanajuato. Jeg har ikke sett disse gutta før pandemien. Jeg hadde selvfølgelig mat, men det var ikke en “ta et bilde av middagen din” slags utflukt. Vi spiste stort sett gatemat og drakk mye øl. Gorditas erstattet tlayudas som en kilde til fascinasjon. Jeg skal lede en ny mattur gjennom Oaxaca i august, så da snakker jeg mat igjen.
I mellomtiden, hjemme, la jeg merke til at matvognene så ut til å tiltrekke seg folkemengder, og siden så mange av dem tilsynelatende ble kjørt av folk fra Latin-Amerika, så jeg en kamp. Du har kanskje lagt merke til at på vestsiden av Franklin Street er det en sirkel av matbiler på Carrboro-siden av linjen. Det var en stund, men som jeg husker, da helsedepartementet bestemte at matbiler skulle være tillatt, sa Carrboro: “Selvfølgelig høres det bra ut” og Chapel Hill dukket opp med en portefølje av forskrifter. Nok sagt. Resultatet er at du kan nyte en sen kveldsmiddag før eller etter et show i gangavstand fra de fleste musikkklubbene. Selvfølgelig kan du også spise til andre tider. Faktisk serverer Garnachas Rivera overfor OWASA på Jones Ferry Road kun lunsj. Jeg har lagt merke til dette stedet en stund nå. Det lukter alltid deilig mat når du går forbi og det er alltid en folkemengde. Det er en sirkel av piknikbord rundt et stort tre hvis du vil spise der. Jeg hadde torta milanesa som er en slags svinekjøtt schnitzel sandwich.
En kveld tok jeg en kyllingquesadilla fra Tacos El Niño. Det er på den parkeringsplassen til venstre for Al’s Automotive. Quesadillas er min favoritt når jeg spiser på farten. De er litt mindre rotete enn taco eller enchiladas. Deres er som en stor pannekake med en side av hakket salat. Rett overfor den lille terrassen til Tacos El Niño ligger Paco’s Shave Ice. Det er ikke en foodtruck, men den har samme atmosfære. De har en million smaker. Det er som en av de snøballplassene i New Orleans. Det er forfriskende og deilig. Inntil varmen begynner å smelte den, er det egentlig som å spise en bolle med snø. Uteplassen kjøles av en vifteblåst tåke.
Carrboro tok tilbake sin Latinx Pride-fest i år, og blant matvognene var Bon Fritay hvis kokker kommer fra Haiti. Jeg hadde en deilig middag med stekt svinekjøtt og brødfrukt. I mellomtiden, over linjen tilbake i Chapel Hill, er en matbil permanent forankret ved Franklin Motors. Den heter Roquette. Jeg var der forrige uke for en fordelsmiddag for Hidden Voices, en organisasjon her som fremmer historiefortelling, spesielt av folk i samfunnet som kan virke usynlige eller oversett. Organisasjonen var ny for meg, men jeg besøkte mange venner. Middagen vår var en frisk betesalat etterfulgt av carnitas og risottokaker.
Jeg nevnte min venn Antonio Jimenez sin Dona Lilia matbil før. Han er vanligvis på parkeringsplassen ved siden av Peel Gallery og overfor Bowbarr i Carrboro. Noen ganger har quesadillaene hans ris i seg.
Et sted jeg nettopp la merke til, men ennå ikke har hatt en sjanse til å besøke, er Latin Grill. De stilte opp sist lørdag ettermiddag på parkeringsplassen til Fitch Lumber Company. De hadde også en mengde, alltid et godt tegn.
Til slutt, hvis du ser ut bakdøren til mitt tidligere kjøkken på Crook’s Corner, kan du se solen gå ned over Taco King på parkeringsplassen for bilvask. Noen dager er de åpne for lunsj og middag. Jeg kan anbefale deres quesadilla også.
Månedens oppskrift er ikke for sarte sjeler, gitt dagens pris på krabbekjøtt, men her kommer den likevel:
Når jeg lager guacamole liker jeg å gjøre det nesten om til en salat og tilsette så mye oppkuttede grønnsaker at det risikerer å slutte å være en dipp. Det er en uvanlig variant av en velkjent “botana” eller snack som ofte spises i USA og Mexico. Utsett det med drinker før middag. Den vil enkelt mate seks til åtte personer som en hors d’oeuvre.
- 2 store avokadoer
- 1 ss olivenolje
- Saften av en sitron
- ½ liten rødløk, i terninger
- 2 små jalapeños, frø og alt, malt
- ½ kopp moden tomat kuttet i terninger
- 1 liten tomat, skrelt, vasket, kuttet og lett saltet for å få den til å svette.
- 2 ss hermetisk pimiento
- ½ ts malt spisskummen
- Salt etter smak
- En kopp ryggfinne eller spesielt krabbekjøtt, plukket opp
- Svinekjøtt eller, enda bedre, ferske chicharrones
Halver avokadoene og stikk ut frøene. Hell fruktkjøttet i en bolle og klem det sammen med olje og limesaft. Jeg liker tykk guacamole, men pass deg selv. Vend inn løk, jalapeño og tomat. Pimientoen og tomaten må rennes av. Brett dem inn også. Stek spisskummen raskt i en tørr sautépanne på veldig høy varme. Gå etter lukt for å si at det er ferdig. Smak til salt. Hvis du vil ha mer, tilsett det sammen med spisskummen. Til slutt, brett inn krabben forsiktig, prøv å ikke bryte den opp. Slapp av. I stedet for pommes frites, servert med svinekjøtt eller ferske chicharrones – selges i mange Latino dagligvarebutikker eller slaktere.
“Just The Bill, Please” er en vanlig spalte på Chapelboro.com skrevet av den lokale kulinariske legenden Bill Smith. Bill Smith er født og oppvokst i New Bern, og har tilbrakt 25 år på kjøkkensjefen på Crook’s Corner – og gjennom årene har han tjent prisene for å passe til hans uforlignelige tilnærming til klassisk sørlandsk mat.
Chapelboro.com tar ikke abonnementsavgifter, og du kan støtte vår innsats innen lokal journalistikk direkte her. Vil du se mer av det du ser på Chapelboro? La oss gi deg gratis lokale nyheter og samfunnsinformasjon ved å registrere deg for vårt fjortende ukes nyhetsbrev.
