Ingen kunne ha opprettet denne restauranten. Men igjen er det ikke alle som står bak. Dette er kongen av restaurant-Oslo, Esben Holmboe-Bang.
Han var den første, og så langt eneste, som ga Norge en trestjerners restaurant – altså Maaemo. På slutten av pandemien var Holmboe-Bang opptatt. Med Fursetgruppa i laget har han allerede åpnet The Vandelay, The Conservatory and Cafeteria August.
Men det var ikke nok! Nå er Mon Oncle på beina. Den stramme retningen som kjennetegner Holmboe-Bang merkes umiddelbart innenfor dørene. Profesjonelle servitører viser deg til bordet. Vann kommer umiddelbart inn i glassene mens du bestemmer deg for en drink, litt champagne – eller begge deler.
Siden er utformet slik at den ikke er knyttet til miljøet i Universitetsgata. Drapert og semi-transparent skaper en uventet intim atmosfære. Ulempen er at du ikke ser ut på gaten, men fordelen er at du blir løftet ut av den virkelige verden – for en stund. Og det er akkurat det vi trenger i disse tider.
Mon Oncle har en enkel meny: Tre hovedretter, tre hovedretter, tre hovedretter og tre desserter. Altså en såkalt à la carte-meny hvor du velger etter eget skjønn. For en restaurant med ambisjoner er det oppstrøms i disse dager – det har lenge vært bestemt at fine dining-restauranter har en fast meny: Take it or leave it.
Men ikke her. Og det er ikke det eneste som er oppsiktsvekkende. Når det kommer til mat, ser Mon Oncle ut til å være en antitese til Maaemo. Mens kreativitet er drivkraften for den 3-stjerners superrestauranten i Bjørvika, finnes det versjoner av klassikere som serveres på Mon Oncle. Maaemo setter kursen for fremtidens mat, Mon Oncle er tilbakeskuende og spiser på sitt beste fra tidligere år.
Mens Maaemo promoterer nordiske, plantebaserte, fermenterte retter med naturvin – får du kontinental loinkanin i butterdeig og romslige biter med tarbot i fløtesaus og erkeklassisk, hvitvinsrød i glasset i Universitetsgata.
Så hva får du? Så å velge mellom?
De tre forrettene er østers med vinaigrette, spansk skinke på brioche eller kaviar på vafler, sistnevnte til 500 kroner. Med champagne i glasset er det vanskelig å si nei til østers – men den spanske skinken måtte også prøves.
Østers med champagne og rosevinaigrette.
havutsikt
Østersene er perfekte og avkjølte og den røde rosevinaigretten gir et fargerikt preg på iskremen. Vi legger merke til at spansk skinke er enda bedre på fransk bakverk enn uten – årets beste munnfull så langt!
Iberoco skinke og tellere på brioche toast.
havutsikt
Kongekrabbe «thermidor» er en hilsen til en fransk klassiker (med hummer) som har vært utsatt for en grundig amerikanisering. Det finhakkede kjøttet i kongekrabben får en utakknemlig oppgave å vise seg frem i konkurransen med fet saus og ost. Men det er bra, spar.
Mange har fleipet med at retten med brød og smør servert på Maaemo er det beste med opplevelsen. Vel, Holmboe-Bang klarer det med smør og brød. Et deilig bakverk glasert med kantarellsirup er nesten verdt turen alene.
Vinanbefalingene er ellers trygge og gode – hentet fra klassiske vinregioner – stort sett fra Frankrike. Det finnes mange gode alternativer på glass – med god rekkevidde i pris. Du trenger ikke å drikke ødelagt.
Kamskjellene skinner i den gylne sausen med vin jaune og safran.
havutsikt
Mye mer vellykket er kamskjellene. De serveres i en vakker kreasjon med trøfler, sultanas, purre, smørsaus gul vin, honning og safran. Luksuriøs, men ikke for kraftig.
Utførelsen av både kamskjellretten og beef-wellington-varianten er helt perfekt – de minner om det unge kaller CGI – datagenererte bilder. Så ironisk er det.
Beef Wellington ble dermed pakket inn i kjøttboller i sopp og godbiter og til slutt pakket inn i sprø butterdeig – Gordon Ramsay gjorde det populært for en ny generasjon på YouTube. Du vil neppe spise en bedre variasjon enn den som serveres på Mon Oncle.
Beef Wellington har sjelden smakt så deilig som her.
havutsikt
Sjokoladefondanten er en veldig klassisk variant og serveres med vaniljeis. Dette er kraftige saker, men du vet hva du går til. Hvis vi hadde visst at de ville ende opp med å skjemme seg bort med litt petit four-godbiter, kunne vi kanskje, kanskje, droppet den flytende sjokoladekaken.
PIstasj makroner med deilig saltet karamellfyll.
havutsikt
Deilige, søte makroner med pistasjnøtter kommer med pepperkaker og selvfølgelig noen madelainekaker drysset med en blanding av sukker og te.
Madeleiner med sitronsmak, rullet i sukker og te.
havutsikt
Espen Holmboe-Bang stablet tilsynelatende et formidabelt lag på beina. Med Rosina Ostler (29) og Jae Wilkinson (26) på kjøkkenet har vi bokstavelig talt mye å se frem til.
Hvis noen startet en restaurant med dette konseptet, ville de stå i fare for å bli latterliggjort. Ivrige etter å hylle de mest oppfinnsomme kokkene, har matskribentene gitt opp de desidert mest vågale og nyskapende rettene desidert mest plass. De etablerte klassikernes perfeksjon hadde ikke samme status.
Kveldens søteste munnfull: Honninggele.
havutsikt
Holmboe-Bang måtte tåle kritikk for The Vandelay, men med Mon Oncle er han i sitt rette element: Stive versjoner av klassiske retter perfeksjoneres i et disiplinert kjøkken.
Det er gammeldags. Godt og gammeldags. Ja, vel, gammeldags hele kvelden, med god, gammeldags servering servert med god, gammeldags vin – til en god, gammeldags dyr pris.
For rundt 5000 kroner får du en lokal restaurantopplevelse hvor maten og vinen er deilig, klassisk og forfriskende lite attraktiv. Og upåklagelig service. Så det er en hel natt. Men da må vi minne om at dette er noe så gammeldags som à la carte – du klarer deg med mindre mat og vin enn hele denne pakken.
Vi vil gjerne ta en tur tilbake til fremtiden igjen. Og igjen.
