Hele historien om hvordan Norge gikk tom for smør en jul, og hvordan det fanget fantasien til verdens medier.
Julen nærmer seg med stormskritt. Det gjenstår å se hvilken innvirkning den globale helsekrisen vil ha på feiringen i år. Men det er viktig å huske at du ikke trenger en av dem for å ødelegge julen.
Noen ganger er alt du trenger smør. Eller rettere sagt… mangel på smør!
Jeg kan ikke tro at det ikke er noe smør!
Er du utenfor Norge husker du kanskje den norske smørkrisen som en morsom fotnote på nyhetene. Den ble dekket av alle, fra Fox News til Stephen Colbert, vanligvis på en letthjertet måte, som hånet Norge.
Ja, Norge, et av de rikeste landene i verden, har gått tom for smør! Hvis du spør de fleste nordmenn nå, vil de fortelle deg at historien ble blåst ut av proporsjoner, og at det egentlig ikke var en så stor sak.
Likevel var mangelen reell. Norges supermarkedshyller lå bare i smørkorridorene i flere måneder. Så hvordan kom dette til? Som alltid er det komplisert!
Skyldspillet
Et av de rikeste landene i verden har ikke bare smør. Så når det virkelig skjer, vil det alltid være noen å klandre. Og som alltid liker disse menneskene å gå rundt i sirkler og skylde på hverandre.
Det var mange ulike faktorer som førte til smørkrisen. Det involverte folk i Norge, melkebøndene i Norge, regjeringen, media og været.
Du kan til og med finne skylden for oljeindustrien, på en måte, og driften av global handel! Så, la oss utforske disse forskjellige områdene og se hvordan de alle konspirerte for å nekte nordmenn denne grunnleggende maten.
Nordmenn spiser for mye smør
Ved første øyekast er det klart at det norske folk måtte dele skylden. En økning i populariteten til dietter med høyt fett og lavt karbohydrat har ført til en økning på 30 % i etterspørselen etter smør.
Du forventer at systemet skal kunne håndtere denne typen ting. Dette kan føre til midlertidige mangler ettersom forsyningskjeden forbereder seg på å takle. Men generelt sett, ville du ikke forvente at en boom som dette forlater supermarkedshyllene tomme.
Media
Julemangel er en vanlig ting, spesielt i leketøysbransjen. Det som vanligvis skjer er at noen i en markedsavdeling overbeviser media til å rapportere at a) ett bestemt produkt er årets må-ha-leketøy, og b) lagerbeholdningen er sannsynligvis lav, så det er bedre å fylle på lager raskt.
Da har du forvirrede foreldre som shopper rundt i butikker og prøver å finne dette ene produktet. Produktet er egentlig ikke en mangelvare, i hvert fall i utgangspunktet, men kontrolleres konstant av produsenter.
Summingen gjør at flere vil ha produktet og de ender opp med å selge mer enn de forventet, noe som fører til reell mangel. Hvis du noen gang har sett 90-tallsklassikeren Jingle All the Way med Arnold Schwarzenegger, vet du hva slags ting.
Slik var det med smørkrisen. Julen er en tid hvor mange nordmenn liker å bake. Varmende festlige godbiter som pepperkaker – tenk pepperkaker – er en stift i hver husholdning.
Les mer: Julemat i Norge
Så når media melder om mangel, vil mange skynde seg til butikkene for å lagre mer lager enn de faktisk trenger, fordi de tross alt ikke vet hvor lenge det kommer til å vare. Vi så det samme med toalettrull og håndvask i mange land i begynnelsen av covid-pandemien.
Melkeproduksjon i Norges klima
Sommeren 2011 i Norge var spesielt kald og våt. Dette gjorde at gresset som kyrne beitet på ikke vokste så godt som det skulle. Vannet er flott for gresset, men gress trenger en anstendig mengde sollys for å vokse godt.
Å oppdra kyr er uansett ganske utfordrende i nordlige klimaer, så når du skyter veldig kort enn det vanlige sollyset ditt, har kyrne ingenting å spise. Hvis de ikke har noe å spise, lager de ikke melk.
I løpet av året var det en mangel på 20m liter over normal produksjon. Det i seg selv ville vært nok til å avverge i det minste det verste av krisen. Men vil bransjen vite det og gjøre justeringer?
Tine – Samvirke meierikonglomerat
Tine står for ca 90 % av smørproduksjonen i Norge. Det er i utgangspunktet et monopol, bortsett fra at det er et samvirke som drives av bøndene selv. Det er også regjeringen som er oppnevnt som regulator for blant annet norsk smørindustri.
Tine var selvfølgelig den siste ansvarlige. De prøvde å legge skylden på været og folket og bøndene og, vel, alle andre enn seg selv!
Til gjengjeld påpekte melkebøndene at Tine fortsatte å eksportere smør til utlandet, selv når han visste at det var en forestående krise. Tine klarte heller ikke å advare bøndene om denne økningen i etterspørselen.
Det er vanskelig å se hva bøndene kunne ha gjort med det. Men med mindre du vet at det er et problem, vet du ikke hvordan du skal løse det!
Global handel
Hvis du sitter der og tenker «dette høres ut som et veldig enkelt problem å løse», så har du rett. Norge er ikke et isolert land, milevis fra hvor som helst. Den har Sverige rett ved siden av, Danmark i sør og Storbritannia bare en kort svømmetur unna vestover!
Ingen av disse landene gikk tom for smør. Det er sant at Sverige har lidd en tilsvarende nedgang i produksjonen og økt etterspørsel – for dette har de beskyldt TV-kokker for å oppmuntre folk til å lage mat med smør i stedet for vegetabilsk olje. Men hyllene deres forble fulle av smør.
Hvorfor vendte ikke Norge seg til Sør, Øst eller Vest og importerte litt smør? Nå kommer vi til delen hvor vi snakker om mellomting. Norge importerte i hvert fall ikke smør i utgangspunktet, for Norge rammer en MASSIV toll på importert smør!
På grunn av vanskelighetene med å lage meieriprodukter i et klima som er langt fra ideelt, beskytter den norske regjeringen melkebøndene ved å sørge for at de ikke underbys av billigere import fra utlandet. Hver importert kilo trekker en takst på 25 kr. Dette betyr at når det kommer i hyllene, vil det være minst dobbelt så mye som husholdningssmør.
“Men hvorfor skulle de gjøre det?” Jeg hører deg gråte. Vel … det bringer oss til det mest bisarre skyldobjektet: Norsk olje!
Vår gamle venn olje
Bli med meg på en rask reise til økonomi. Den nederlandske sykdommen brukes til å beskrive en situasjon der en sektor av økonomien, spesielt en som sysselsetter en liten prosentandel av arbeidsstyrken, vokser.
Når eksporten vokser, blir valutaen sterkere. Etter hvert som dette skjer, blir det vanskeligere for andre næringer å eksportere som før, samtidig som importen også blir billigere slik at de heller ikke kan konkurrere i eget marked.
Da olje først ble oppdaget i Groningen i Nederland, førte det til en kraftig nedgang i nederlandsk produksjon og lignende problemer opplevdes også i Storbritannia. Det er to hovedmåter å gjøre dette på.
Du kan bare la det skje og leve med konsekvensene. Dette er det som skjer i mange av de oljerike Gulf-statene. Det som skjer da er at du faktisk har svært lite økonomisk aktivitet bortsett fra din ene industri – olje – og du betaler faktisk alle andre for å ikke gjøre noe!
Men det er ikke bra for folket og heller ikke, til syvende og sist, for økonomien. Du blir svært avhengig av de fortsatte oljepengene og når de tar slutt har du bokstavelig talt ingenting å falle tilbake på.
Beskyttelse mot den nederlandske sykdommen
Det er umulig å fullstendig beskytte mot problemene til en sterk, rik industri. Av alle landene som har prøvd, har nok Norge lykkes best. Den første delen, en styrking av valutaen, er den vanskeligste.
Norge, i stedet for bare å la oljeinntektene smitte over på økonomien, legger størstedelen av pengene i et suverent formuesfond. Fondet – Government Pension Fund Global – er et massivt fond, verdt mer enn 1 billion dollar, som eier rundt 1,5 % av alle aksjene i verden.
For å se annerledes på det, kan fondet gi hver innbygger 185 000 dollar og ha litt mer igjen! Dette fondet er en stor buffer for norsk økonomi og vil gi landet en betydelig fordel når oljepengene tar slutt.
Å beskytte næringer slik at folk har meningsfulle jobber å gjøre, betyr å slå ned toll på alt som kan skade innenlandsk produksjon. Selv frie markedsførere er enige om at det er noen situasjoner der priser er nødvendig. Dessverre betyr det også en jul uten smør for nordmenn!
Løser krisen
Til slutt så regjeringen fornuftig og bestemte seg for å redusere tollsatsen, fra 25NOK per kilo til 4NOK per kilo, for desember. Det lot litt smør strømme inn i Norge, men det var likevel ikke en perfekt løsning.
For det første syntes ikke de danske kremeriene, som satt på sine gigantiske smørtroner og roste den over sine stakkars nordlige kusiner, det var spesielt fristende å etablere en forsyningskjede for bare én måned.
Sakte men sikkert begynte smør å bli lett tilgjengelig igjen tidlig i 2012. Men ikke før en rekke driftige mennesker hadde det gøy og tjent penger.
Karl Kristian Lund, en dansk Meierisjef, brukte krisen til et PR-stunt da han delte ut 2000 gratispakker med smør til innbyggere i Kristiansand og Oslo. En rapport indikerer at en russisk mann ble arrestert ved grensen til Sverige som forsøkte å smugle 90 kg / 200 pund smør over grensen!
I mellomtiden auksjonerte en rekke skoler bort smør for å skaffe penger, og auksjonssteder over hele Skandinavia ble oversvømmet med smør solgt til 30 eller flere ganger ordinær pris. Og selvfølgelig kom reisebransjen på banen, med flyplasser og ferger som reiser til landet som tilbyr smør i sine Duty-Free-butikker!
Påvirkning på nordmenn
En krise kan være morsom fra utsiden, men den er fortsatt en krise for menneskene som gjennomlever den. Generelt sett var det av en eller annen grunn egentlig ikke et stort problem for de fleste nordmenn.
For det første er mangel på smør ikke den største lidelsen i verden. Det er irriterende når du liker å bake, men det finnes alltid måter å komme seg rundt på.
For det andre bor en stor andel av nordmenn ganske nær grensen til Sverige, hvor smør fortsatt var lett tilgjengelig. Så de fleste som kunne krysset grensen og kjøpte smør der.
De som ble mest berørt var folk som elsket baking, bodde langt fra Sverige, hadde ingen transportmidler og ikke støttenettverk. Som du kan forestille deg, er dette en ganske liten del av befolkningen!
La oss løfte et glass for nordmenn i vinter, i en tid med global usikkerhet, og husk at ved å stå sammen er det ingen krise vi ikke kommer oss gjennom.
Var du klar over den norske smørkrisen? Levde du gjennom det? Gi oss beskjed i kommentarene nedenfor.
